Tips til foreldre med barn med AD/HD

Hvordan du snakker til og med barnet ditt, har direkte innvirkning på hvordan barnet ditt snakker til deg samt hans eller hennes atferd. Jo bedre du legger til rette for et godt forhold og god kommunikasjon, jo bedre hjelper du barnet ditt med AD/HD på veien mot å bli en sunn og ansvarlig voksen.

Foreldre og barn samspiller gjerne naturlig uten å tenke for mye på det. Hvis forholdet er stabilt, nært og preget av respekt, blir følelser tatt hensyn til, og det er lett å kommunisere med hverandre. Hvis forholdet derimot er inne i en periode med konflikter, motstand og ulydighet, kan forholdet mellom foreldre og barn lett bli en utfordring. En mulig måte å bryte ut av et fastlåst mønster av negativt samspill på, er å endre måten du og barnet ditt snakker sammen på.

Kontroller følelsene dine

Når situasjonen tilspisser seg, kan negative følelser som sinne, frykt og forsvar ofte undergrave kommunikasjonen for hele familien. Følelsene kan vise seg i stemmeleiet ditt, i kroppsspråket ditt, i handlingene dine og i ordene du sier.

Hvis du opplever slike følelser eller er klar over at du begynner å bli irritabel overfor barnet ditt, må du stoppe opp litt og:

  • Legg merke til barnets kroppsspråk, ansiktsuttrykk, tonefall, hvor raskt det snakker samt ordvalg.
  • Vær oppmerksom både på barnets og egne følelser.
  • Observer og analyser hva det er som egentlig skjer.

På denne måten kan du bedre bli i stand til å formidle de virkelige følelsene dine. Og du kan gjøre dette på en rolig, ikke-truende og positiv måte.

Endre måten du snakker på

Ingen liker å bli skreket til. Lyden av stemmen din virker direkte inn på hvilke svar du kan forvente deg. Overfor barn med AD/HD:

  • Senk tonen og stemmeleiet.
  • Snakk langsommere.
  • Pass på at du ser direkte inn i øynene deres.
  • Bruk så få ord som mulig.
  • Pass på at du gir korte og presise meldinger.
  • Endre ordet "nei"

Mange barn med AD/HD hører ordet "nei" så ofte at de ikke registrerer det før ordet er sagt om igjen og om igjen. Det er mange alternativer; det krever bare litt omtanke og øvelse. For eksempel:

Gi barnet ditt en annen mulighet ("Bruk fargeblyanter bare på papiret, er du snill.")
Gi informasjon ("Den knuser hvis du gjør det.")
Gi oppmuntring ("Du nærmer deg svaret.")
Si "Stopp!"
Tenk på noe annet å si før du sier nei eller stopp ("Vi kan ikke klatre i trær her.")

Lær deg lyttevaner ...

Lytting er like viktig for å oppnå god kommunikasjon mellom foreldre og barn som at du snakker til og hva du sier til barnet. Når du lytter og viser at du bryr deg om hva barnet sier, får begge parter en følelse av respekt og en forståelse av verdien av høflighet. Her er noen gode lyttevaner:

  • Prøv å finne det positive i det som blir sagt.
  • Prøv å forstå den andre personens synspunkt.
  • Svar med positive, ikke-dømmende "jeg"-setninger.
  • Pass deg for "du"-setninger forkledd som "jeg"-setninger ("Jeg tror ikke du har fått med deg poenget her").
  • Gjengi med egne ord hva du tror personen sier.

Samarbeid

Nøkkelen til å lykkes er å forsikre seg om at begge parter har noe å vinne. La barnets drivkraft og energi bli en fordel for deg, og ikke en ulempe. Det er lettere å løse problemer når:

  • Den enkelte får legge fram sine egne ideer og løsninger.
  • Du stiller spørsmål som hjelper barnet ditt med å få et bedre perspektiv og tenke gjennom ting det kanskje ikke har tenkt på.
  • Du påpeker at selv om du er uenig, så har dere snakket om det.
  • Du er åpen for å diskutere ting.
  • Du fortsetter prosessen ved å utføre det dere er blitt enige om.
  • Når diskusjonene er over og det fortsatt er uløste spørsmål, prøv å klargjøre hvorfor bestemte ting ikke kan aksepteres.

Merk: Ved å stille tenåringer spørsmål som får dem til å kommunisere med deg, i stedet for å gi dem ordrer, motiverer du dem til å tenke gjennom situasjonen, eller innbyr til nærmere diskusjon.

Ha det morsomt!

Jo mer positivt samspillet mellom deg og barnet ditt er, jo bedre. Lek sammen, del interesser og hobbyer, bare vær sammen og snakk uten noen annen agenda enn å ha det fint sammen.

(Kilde: www.levemedadhd.info)